Min sjel passer ikke inn i denne tiden, men hun er allikevel den som vet....

Fredag kveld. Angsten slo inn - den var ikke min, men fra en annen sjel som jeg hadde en lengre samtale med. Det slo inn i magen og uroen var vond å kjenne på. Ja, kvelden gikk da til å heale den andre for å selv komme tilbake i balanse. Ja, ingen vet hva dagene bringer, men det vi vet er at vi bør alltid være tilstede - også en beskjed til meg selv....Ja, før jeg rekker å forstå hva som er i ferd med å skje har "skaden" skjedd. Men, alt for en grunn...og - det føles godt å være til hjelp. "Jeg ble roligere nå, tusen takk.." er ordene jeg hører. Ja, det hele gir jo mening.

Det er plutselig lørdag morgen og jeg våkner tidlig. Skriveøkten jeg planla i går kribler i dag så jeg setter i gang med mitt velkjente kaffe-rituale og nyter en stille morgen i bygården her. Setter opp vinduet, fuglene synger - en nydelig dag venter! Fortsatt vinter, men våren er ikke langt unna noe som for mange av oss letter på humøret. Hva sol og varme har og si for oss! Jeg setter videre på min funky chill jazz og tuner meg inn. Det er tid for deling. 

Den siste tiden har mine innlegg fått fart på seg, jeg ser at flere er innom her -  og jeg begynner å innse at boken min begynner og komme frem igjen. Men, kanskje på en annen måte enn hva jeg tenkte ...en bok med sider til og bla i? Nei, jeg tror det blir mer en live bok. Ja, min drøm som ikke gir meg fred. Den snakker til meg 24/7 og jeg begynner og fomle litt igjen. Hvor er det jeg drives mot? 

Vi alle er vel til tider undrende over hva som bor i oss. Jeg prøvde gjennom mange år å være som andre, men jeg fikk ikke til. Jeg forstod ikke den gang at jeg var min egen unike sjel. Det endte med utmattelse og sykdom helt til sjelen. Jeg brukte lang tid på å finne veien hjem. Og, det er ikke enkelt å være den fri sjelen. Ja, sjelen er jo fri - derfor har jeg noe problemer med å være bundet. Dere som kjenner meg vet dette og vi kan le av det - jeg ler mye av meg selv noe jeg mener er sunt :)) Men, når sjelen sier noe til meg har jeg problemer med å avslå eller si nei til det som snakkes om. En stemme, en intuisjon - den er meg, men den er bare visere og er IKKE påvirket av samfunnet som er rundt eller denne tiden. Hvordan finne balansen?

Så jeg er på vei mot noe. De rundt meg sier fort: "Men, hvordan skal du få til det da, Vilde"? Ah....sinne, frustrasjon, stahet....vel, jeg vet at når sjelen ber meg om noe så blir det alltid en løsning. Dette er ikke lett for andre å forstå - noe jeg igjen har full forståelse for. 

Ja, en retning, en vei. Jeg skriver ned min forretningside og plan. Den skal hjelpe meg mot det jeg vil: min levende bok. En bok på 1 år. Hver dag skal jeg dele hele veien fra begynnelsen av livet til der jeg er nå som nærmer seg 50 år. Dette blir ekte og jeg gjør det i ett med sjelen min. En sannhet som må snakkes og uttrykkes...

"Men, jeg trenger å uttrykke min sannhet som du også gjør, men på en annen måte!". 

Jeg snakket med mamma som er kunstner. Hun sier: "kanskje det er på tide at du viser deg litt frem igjen - og hvordan har du det egentlig i din dvale"? Jeg svarer at jeg føler meg fanget. Jeg har en tykk vegg foran meg. Jeg finner ingen vei ut. "Jeg tar livet av sjelen min, mamma....Jeg må ut". Jeg følte at mamma forstod selv om hun også opplever meg som en altfor søkende sjel. Jeg har alltid vært det og hun har på en måte latt meg få lov til å vandre - så langt det gikk. Men, hun som de fleste andre setter trygghet først og velger det før alt annet. Jeg derimot har en rastløs og kanskje noe uredd sjel som kaster meg fort ut i det som roper etter  meg - uten og la meg stoppe av ordene: "hva om...tenk om...dersom...." Jeg velger full tillit. 

Jeg har mye å snakke om dette livet, men jeg har alltid også valgt å være et lys og spre glede og motivasjon ved siden av urvisdom - som kan oppleves mer tungt i sin energi. Jeg kan være jord og luft - alvorlig og skøyeraktig. Men, livet ble alvorlig når jeg ble fortalt om mitt potensiale allerede som lita jente. Ja, healing hender....de skulle brukes, det var det viktigste gjennom livet. Nå kjenner jeg det som godt og jeg er takknemlig for at jeg har så mye kontakt med de spirituelle guidene mine, englene og forfedre. Og, igjen...nå får jeg ikke fred før jeg kan leve ut min lidenskap. Min passion, boken min.

Vil jeg få det til? Hvem ville være interessert i å lese mine sannheter? Tvilen kommer.... Det gjør den for alle som kaster seg ut i noe. Men, jeg velger å holde på det sjelen nå ønsker for meg. Den dype kjærligheten. Visdommen. Ja, det er jo det sjel er. 

Om jeg lukker øynene mine ser jeg den. Det er en kvinne jeg får gåsehud av. Hun ser ut akkurat som jeg føler meg, men ikke som dere ser meg. Utseende....hva kan det fortelle? Ikke så mye i forhold til det som bor i deg.... Jeg trekker inn denne kvinnen. Hun er fra en annen tidsalder og ville aldri passet inn i denne tiden. Men, hun er den energien, kraften og kjærligheten jeg trenger... 

Jeg bestemmer meg nå for å legge bort pc'en og vil meditere på kontakten jeg føler. Skrur av musikken og puster meg innover. Jeg må føle, se, lytte i den retning som er best for meg...noe skal sees...noe skal kanaliseres...

Til slutt: Tusen takk for at du leser mine ord. Om det gir deg inspirasjon og motivasjon med en spirituell forståelse - ja, så varmer det hjerte mitt <3

Lys og glede - med ønske om en nydelig dag!

Vilde