De største begynnelsene kommer når vi overgir oss
Det er tidlig lørdag morgen og snart november. Med morgenkaffen går jeg gjennom nattens drøm som nå var tydelig og klar. Men, en en drøm er mer enn hva du husker. De går i dypere lag og det er viktig å lære seg å tolke. Jeg takker mitt indre, min intuisjon og min sjel for det jeg blir vist. Bort med det som forstyrrer. En løsrivelse. En overgivelse?
Samhain, en viktig visdom
Det er en enda mørkere tid vi går inn i og i den gamle Keltiske kalenderen var slutten av oktober og begynnelsen av november selve nyttårsfeiringen som hadde navnet Samhain. Samhain betyr avslutning på sommeren og lyset og markerer videre en ny begynnelse inn i det mørke halve året. Der hvor mange gruer seg til mørketiden finnes det en dypere visdom som vil hjelpe og vise en vei siden:
Våre forfedre visste at ved avslutninger kommer også en ny begynnelse.
Alle overganger var koblet til naturen og der vi nå ser høsten dø vil noe nytt spire og gro når lyset vender tilbake. Nye begynnelser i naturen kommer aldri når noe er i vekst, de kommer når alt visner og dør, overgir seg til moder jord. Og, på samme måte som naturen overgir seg til mørket inviteres vi mennesker også til å gjøre det samme. Det er tiden for å trekke innover mot eget mørket og gi slipp på det som forstyrrer på veien mot vår neste oppvåkning og lyset vender tilbake....
Vi må gi slipp på den gamle versjonen av oss selv.
En viktig tid hvor vi med stor fordel kan vende innover. Uredd møter vi vårt eget mørke - alt vi har unngått, oversett - det vi ikke har turt og ta oppgjør med, ligger nå klart. All frykt, alle sår, de gamle mønstrene hvor vi har holdt oss selv tilbake, gjort oss selv små, gjort stemmen vår svak og undertrykt vår egen kraft....
Feire en ny begynnelse og koble deg på egen visdom, egen verdi, kraft og magi! Tillate og akseptere at det som nå skal forlate deg med tid vil gi deg en ny begynnelse som kan spire og gro...Ja, natten til 1 november er natten med stor M A G I :) Sett deg ned, tenn et lys, meditere innover, koble deg til hjerte og alle følelser som bor i deg og skriv ned det du ønsker nå skal forsvinne. Alt som holder deg tilbake mot der du ønsker å være.
Våre forfedre visste det...
# meditasjon forfedre lenger ned
I dag skal jeg på en liten oppdagelseferd i Oslo's gater. Jeg har fått vite at en gate på St hans haugen er oppkalt etter en i slekten. Timing er riktig timing da gammel urvisdom forteller oss at disse dagene er dagene hvor sløret mellom oss og forfedre er tynnest - sett av hele årshjulet (derav medsinhjulet). Når sløret er tynnere er det lettere å få kontakt og du som leser har kanskje lyst til å føle nærvær av din slekt og dine røtter bakover i tid siden de kan være til stor hjelp. Å se denne rekken bakover kan gi deg en følelse av TILHØRIGHET som igjen gjør godt. De kan gi healing og veiledning når tider er vanskelige. Kraft og visdom..
Dette er en fin meditasjon du kan gjøre:
- Tenn et lys, legg krystaller eller bilder - det som du føler er et type alter for deg.
- Start med pusten, la den gå dypere og dypere, roligere og roligere. Så sentrere deg rundt hjerte...
- Fra hjerte danner du deg et indre bilde av deg selv hvor du ser at bak deg står dine foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tipp oldeforeldre osv. Se hvordan rekken bare fortsetter bakover og blir lengre og lengre.
- Ta imot visdommen som er der. Du kan ha spørsmål eller bare ta imot det som kommer - kanskje du kjenner på en styrke og kraft? Bare være der, oppleve det rommet der dere er sammen.
- Takke eller på din måte vise takknemlighet.
Vi har så mye å være takknemlig over!
Jeg elsker avslutninger og begynnelser selv om noen av de er vonde og tar tid. Jeg som sjel i en kropp er full av ild og nyter å bevege meg fremover for å oppdage, lære, hente tapte biter som gjør meg mer hel og selvsagt nyte en større frihet. Livet for meg handler ei om og stå for lenge stille, men heller være i bevegelse. Men, selv om dørene kan lukkes fort og kapittel avsluttes kan den emosjonelle prosessen og healingen ta tid. Å holde fast på det som var vondt er koblet til frykt. Frykt over å gi slipp på den følelsen som har vært der så lenge - enda den er smerte... Ja, utrolig nok så er det slik vi er skrudd sammen. Det er trygt å holde fast. Selv om vi mentalt ønsker å gå videre så holder kroppen på det. Det er derfor det tar tid med noen av de dypeste traumene våre og hvor det fysiske vil til slutt rense det ut. Dette kan være vondt, men en nødvendighet. Noe klarer vi å heale FØR det fysiske belastes og dette er selvsagt det vi ønsker.
Vi må overgi oss for å komme oss videre
Mørket trenger ikke være skummelt. Det er så mye å lære der! Å overgi seg, gi slipp...det tror jeg er det vanskeligste for alle oss mennesker. Jeg tror det var enklere for våre forfedre. Bildet var enklere for de da verden så helt annerledes ut og påvirkningene utenfor var færre. Til tross for vår travle verden denne tiden: kanskje vi skal se litt mer på naturen? Observere hvor enkelt det hele skjer og ta det med oss? JA! Dette er det jeg tror aller mest på, naturen som vår største og viktigste lærer. Et speil....
Dagen hvor sløret er tynnere, hva med å be om veiledning?
Åndeverden er der for oss. Våre hjelpere kan være mange og varierte, men disse dagene er det anbefalt å be våre forfedre om hjelp. Det kan være du hører noe eller føler noe, ser noe eller at du får en "Aha" opplevelse. Det skjer kanskje ikke om det er første gang du gjør det, men med jevnlig praksis kan du få noe ut av det. Det jeg skrev om tilhørighet er viktig, men en annen ting som er like viktig er å forstå at du er FRI sjel som den du er uavhengig av dine røtter og linjen som strekker seg bakover. Dette er viktig å huske på. Når det er sagt så tror jeg de fleste kan føle på en kraft som er viktig gjennom livet.
C R O S S R O A D S
Jeg bor nesten i et stort kryss. Dette krysset har kommet til meg i flere tidligere meditasjoner og nå bor jeg her for en periode. Veikryss står for valg, overganger og åndelig møter. Dette er tiden for å velge en vei og retning, men jeg trenger å lande først. Og, det er mye som skal hentes. Mange der ute sender meldinger og spør nysgjerrig på hvor veien går videre. Eneste svaret jeg har nå er: Frihet er mye - friheten her og nå - frihet er å kunne leve i nuet ;))
Avsluttende ord:
Det er siste dagen i oktober og små og store kler seg ut. Halloween er her og utover kostymer og plenty av godteri er det vakkert å tenne lys for våre nære som har vandret videre. To remember our loved ones er i dag noe vi alle bør gjøre. Det er også fint at du som leser benytter dagen til en egen indre oppdagelse, se på det du ønsker å slippe, S U R R E N D E R (!) og bruke meditasjon som jeg har skrevet over. Jeg ønsker deg MASSE lys og en fin reise inn i mørketiden <3
Lys, VV