Not made for this?

18.11.2026
...A different pace than we were designed for - how are we going to solve it?

Et lite kurs i stress og mestring med oppgaver :) Innlegget kan hjelpe deg som føler stort tap av energi, ubalanser og hvor det er flere av de tunge dagene enn de lyse. Mine opplevelser er ment som inspirasjon mot å tenke ut av boksen siden dette er fullt mulig for mange der ute! Husk at du også kan kontakte meg for en intuitiv veiledning eller healing - nye pakketilbud med langsiktig oppfølging er snart klart på sidene her <3 God lesing! Lys, Vilde


.... Jeg glemmer aldri den dagen i februar hvor jeg våknet opp til noe som for meg minnet om paradis. Jeg kom sent frem, det var kveld og mørkt. Jeg låste meg inn i bungalowen som jeg hadde leid for tre måneder, satte kofferten fra meg og stupte i den første sengen jeg fant, og sovnet. Jeg våknet tidlig dagen etter og ruslet inn på kjøkkenet for å koke vann til kaffe, men kom ikke lenger enn stuen. Med de store glassdørene så jeg utsikten som lå foran meg, og, det var det vakreste jeg hadde sett noengang. Jeg kjente hjerte dunke og tårene trillet - det hele var vanskelig og ta inn, overveldende...fortjente jeg virkelig dette? I Norge var det den verste vinteren på lenge, barna mine var i både forsvaret og i master studier, venner og familie deprimerte av mørket og uendelig med snø som aldri så ut til å ta slutt. Når jeg tenkte enda mer på kontrastene i verden ble det bare mer overveldende. Og her var jeg, i paradis på Kypros - paradis på jord?

So, picture this...

En vakker bungalow designet på kypriotisk vis som vender rett ut mot havet omgitt av palmer, bassenger, de fineste blomsterbed, urter i store potter, sitroner på trærne - ingen mennesker, helt stille...kun bølgene som lager lyd. Temperaturen er nydelig, solen varmer og det er som en deilig vår hjemme. Jeg rusler rundt i de nøye danderte stiene som er laget i hagen, setter meg på en trapp ved sitrontrærne med utsikt mot de høye fjellene og bare puster. Jeg kjenner en ro, roen jeg har ventet så lenge på. Som jeg planla og jobbet hardt for at kunne skje. Og, kanskje det er dette jeg ønsker å formidle mer om i dette innlegget, hvor hardt vi mennesker jobber for å sikre oss de etterlengtede pausene og feriene? Eller, hvordan stresset bryter oss ned? Men, for meg handler ikke disse vandringene om ferier, det er ikke sjeldne pauser - det er en vei, en livsstil, mitt valg og mitt liv.

Stresset vi ikke kommer unna, det er ikke for alle

Hver gang jeg lander i Norge etter en lengre reise så kjenner jeg stresset snike seg på før flyet treffer rullebanen - en usunn stresskultur som er bygget seg opp med tiden i landet vårt. Man kjenner det virkelig kollektivt, den store forskjellen, spesielt etter mye tid på greske øyer. Mye av stresset er selvpåført fra usunne valg og grensesetting. Så er det alt som bor inne i oss på godt og vondt som ikke er bearbeidet og healet. Videre handler det om alt rundt oss og en kultur som krever alt for mye. Så, hva om du og jeg ikke er skapt for et sånt rush hvor pulsen hamrer i halsen etter en lang dag på jobb? Hvordan skal vi løse det siden vi er en del av denne utviklingen, det er her vi bor, klarer vi å finne balanse, tilpasse oss?

Stress er mer enn det vi blir påført...

Jeg har vokst opp på bygda og har alltid vært sensitiv for lyder og støy. På bygda, i ett med gårdslivet, dyr og natur fant jeg tidlig ut av hva som ga meg ro. Ja, i lek med venner kunne jeg plutselig finne på å gå uten at noen så meg og da gikk jeg til skogen som ikke var langt fra barndomshjemmet mitt. Jeg satt på en stor stein eller lente meg mot et tre, men noen ganger husker jeg at jeg la meg ned på jord, barnåler, mose og røtter som pute under hode. Nå snart femti år har jeg lært meg å tilpasse meg et hektisk liv, men i mye støy, aldri lenge av gangen. Jeg kan være i de største byene og nyte det til det fulleste, men da begrenset tid. Rart er det også at jeg elsker stillheten og naturen, men det er også begrenset - jeg trenger begge deler. Noen vil raskt tenke at det er rart, at man ikke kan finne roen på ett sted, men hvis vi går litt dypere så er det helt naturlig siden vi alle er skapt med to motpoler i oss. Dette er mine motpoler, som yin og yang.

Vi alle blir fanget av det usunne stresset. Vi kan ikke bare skylde på samfunnet og støy rundt oss - det handler om hvordan vi evner å takle det - og aksept av alt vi bærer på.

Jeg hadde en god prat med en munk fra Tibet noen år tilbake. Han bodde i Oslo under oppholdet sitt og jeg antydet under praten at Oslo måtte være vanskelig for han som mediterte så ofte - som trengte stillhet? "Neida, Jeg kan sitte mitt på Karl Johans gate i dyp meditativ tilstand uten problemer." Så her er det vi leter etter. En tilstand av indre ro uansett bråk og støy rundt oss. Det fine er at vi kan trene det opp, bare vi lærer oss disiplin og tålmodighet - hvor vanskelig kan det være? Det ER vanskelig, men ikke umulig. Om vi setter oss litt mer inn i det hele så er det videre lettere å jobbe med seg selv. Jeg håper de neste ordene hjelper deg noe!

De 3 indre triggerne

Vi har mange ting som trigger stress i oss - og - det er ikke bare støyen utenfor oss selv. Det er vår evne til å håndtere det, mestre det. Det er sagt at den største trusselen er:

  1. Manglende forutsigbarhet
  2. Manglende kontroll
  3. Manglende utløp for frustrasjon

Straks disse tre elementene er tilstede kan selv den helt ufarlige situasjon bli til stress, og ofte så er vi uvitende - eller det skjer for raskt til at vi kan klare å unngå reaksjonen. Vi går kort gjennom alle.

1) Manglende forutsigbarhet: Når vi ikke vet hva som skal skje

Så det og ikke vite hva som skal skje, utfallet av en plutselig situasjon som vi ikke ser utfallet av - eller over lenger tid  "ikke vite veien"... er en stor stressfaktor (om man ikke har lært seg å håndtere det)! F.eks, en plutselig uforutsigbar situasjon som at bilen mister kontrollen på veien, du vet ikke hva som vil skje de neste sekundene, men om kort tid så stopper bilen - og alt bra. Fra puls i hundre og stresshormoner som sender signaler til hele deg, går sakte tilbake til der den var. Om vi hadde visst om hendelsen på forhånd (noe som i dette tilfellet er usannsynlig ) hadde vi fortsatt vært stresset, men ikke langt nær så mye. Dette var en plutselig brå og kort hendelse vi ikke kunne forutse, men en langsiktig uforutsigbarhet er en seig og langsom form for stress som gradvis tapper deg for kraft. Det kan være at du befinner deg i en situasjon som "og ikke vite" - alt fra helse til jobb, til relasjoner. Det kan være noe man lenge går frykter skal skje eller noe man håper av glede skal skje, men man aner ingenting eller utfallet av noe. Dette blir til det vi kaller for fight or flight stress. Det trigger over lang tid.

Når vi ikke kan vite....

Som vi nå vet er manglende forutsigbarhet er kilde til mye negativt stress. La oss da huske: Det er mye vi ikke vet, det meste når vi tenker grundig gjennom. Livet det skjer , alltid. Vi trenger å planlegge, men allikevel så kan plutselige hendelser skje. Å være åpen for endringer, ikke ha så store forventninger, ha tillit om at det er en grunn til at noe skjer...alt dette blir viktigere og viktigere. Vi må stole på at det finnes en høyere plan, en bedre plan. Og, den som styrer er ikke bare deg, det er en mye større kraft.

Med min livsstil er dette helt essensielt. Om jeg ikke hadde tillit til at veien blir til mens man går så ville det gjort meg svak, redd og konstant i fight or flight - i tilfelle det ikke ordner seg. Men, med tillit får du også det som passer der og da...Det er derfor jeg også må snakke ut om at det å være en fri vandrer krever mye indre arbeid - også før man tar sitt første steg ut i det. Det er ikke som du ser på sosiale medier, tro meg :))

2) Manglende kontroll: Kontrollen som vi klamrer oss til

Kontroll behovet bor i oss alle. Når vi føler at vi mister kontroll så oppfattes det som en stressreaksjon. Når vi føler alt er under kontroll er vi rolige. Komfortsonen er der vi trives siden vi vet hvert eneste punkt, hele gangen i det, fra start til slutt. Men, om du brått måtte forlate denne sonen så ville du føle at du mistet kontroll og freaket ut med katastrofetanker. En fryktelig ubehagelig følelse! Men, hva er da det verste som kan skje? Tenk om dette åpner en ny og enda bedre vei for deg? En ny begynnelse ment for deg? Husk, for mye kontroll kan ta over hele livet ditt.

Egen refleksjon: Hva betyr kontroll for deg? Hvor mye eller lite har du av det i hverdagen? Hvordan reagerer du når du mister kontrollen? Kan du trene opp din måte i å håndtere situasjoner der du mister kontroll? Om du IKKE lot deg lede av kontroll, på hvilken måte ser du deg selv? Hvordan er din tilnærming til vann og det vi kaller "å flyte gjennom livet"? SKRIV NED, DU VIL KUN BLI KLOKERE PÅ DEG SELV!

3) Manglende utløp for frustrasjon: Hva hjelper deg med å takle det indre stresset?

Det ble gjort et forsøk på rotter relatert dette. Når rotten utsettes for sjokk, reagerer den mindre stresset om den får mulighet til å gnage på et trestykke eller gå løs på en annen rotte. Det samme med mat, drikke eller hjul å leke med. Dette sier en hel del om et stor problem i dagens samfunn hvor mange søker trøst i mat, rus eller annet  som er å rømme fra eget stress og egen lidelse. Å oppleve frustrasjon ved siden av manglende kontroll, er fryktelig vondt og vanskelig. 

Egen refleksjon: Hvordan trøster du deg selv når du lider, er for stresset og urolig? Rømmer du? Lar du det gå utover de rundt deg? På hvilke andre måter kan du få ut din frustrasjon? SKRIV NED, DU VIL KUN BLI KLOKERE PÅ DEG SELV!

Evnen vår til å takle stress.

De fleste livsstilsykdommer kommer av langvarig og usunt stress - vi alle vet hvordan stresshormoner bryter ned og forgifter kropp og sinn over tid. Men, stresset bunner også i gamle traumer og fortiden vår. Ja, alt ligger lagret der inne og vi minnes. En kobling mellom hjerne og det ubevisste.

Vi minnes om noe som skjedde i fortiden vår

En stressreaksjon kommer til fordi vi minnes om noe som har skjedd tidligere. Vår hukommelse er perfekt og det er sagt at om ikke det er noe minne om stress vil heller ikke stress kunne skje. Freud visste hvor nøyaktige våre ubevisste minner var og han kunne enkelt lede en deprimert pasient tilbake til tidlig barndoms traume. Freud fikk pasienten til å huske det som var gravd ned i underbevisstheten. Når minnet kom tilbake kunne  pasienten - om han eller hun var modig nok - se alt hva som skjedde den gangen ned i hver minste detalj. Når dette ble gjort kunne lagene med minner og traumer i dypet heales og frigjøres.

Så, tenk deg et stress som begynte da du var 2 år gammel. Du husker det ikke, men det ligger der i underbevisstheten. Denne opplevelsen, dette minne bygges større og større av ting "som skjer" - relatert dette minne. Var det at du ble forlatt så vil hver avvisning trigge minnet og gjøre det større. Om du føler at du takler avskjeder dårlig så er det også en årsak vi finner langt der inne, men dette handler mer om utvikling av bevisstheten.

Når vi skal forstå hvorfor det nye stresset skapes av det gamle stresset brukes ordet FORVENTNING siden når gamle avtrykk av minner aktiveres, så utløses den type stress som kroppen forventer. Siden, det har jo skjedd før?

Egen refleksjon: Kan du se hvordan et stress i deg bygges større på grunn av et minne langt der inne? Tørr du å se på det, heale det og forløse det? OBS! Anbefaler ved vonde og vanskelige traumer om å få hjelp av alternative, spirituelle behandlere.

Hvordan bygge motstand til alle triggerne?

Med vonde minner, traumer og tap er healing og tid eneste hjelper. Vi må finne teknikker som hjelper oss å forløse det vonde. Ved siden av er konsentrasjon og tilstedeværelse viktig for å holde triggerne utenfor deg selv unna. Når du er fokusert vil du også holde en naturlig beskyttelse rundt deg. La oss ikke glemme grensesetting...

Konklusjon: Meditasjon, yoga og pust er og blir den viktigste nøkkel til alt dette vi til nå har snakket om. Ved siden av bygges blant annet balanse, vitalitet, økt konsentrasjon, skjerper hukommelsen- og det er oppdaget at mennesker som jevnlig mediterer har lavere verdier av kortisol og adrenalin (noen av stresshormonene) enn de som ikke mediterer. Kanskje dette bør være den nye oppdagelsen din for 2027 og det nye året? :))


Tilbake til de første setningene om hvorvidt vi er skapt for dette stressende livet eller ikke....

...Vi lever lenger enn noen gang, men vi er også mer syke enn noen gang. Vi er også mer deprimerte enn noen gang. Vil vi klare å tilpasse oss dagens stress?

Svaret er ja. Men, du må gjøre det på den måten som er best for deg. Du må velge deg selv, prioritere deg selv og hele tiden med intensjon om å skape mer balanse, glede, kjærlighet og en sunn og sterk kropp. Men dette livet, vi snubler, vi faller, men reiser oss - til tider mirakuløst - igjen og igjen. På grunn av motgang bygger vi oss sterkere og vår bevissthet klatrer til nye nivåer. Og med lærdommen kan vi lære oss selv å kjenne enda bedre og videre velge annerledes siden livet blir det vi velger. Alt handler om VALG. 

Fra opprinnelsen kan vi trygt si at vi ikke er tilpasset en verden som nå, men med tid og evolusjon har det gradvis skjedd endringer som gjør det hele mulig. Når det er sagt så tror jeg at vårt nervesystem er og blir en sårbarhet som vi alle må jobbe med. Ja, vi tilpasser oss denne tiden, men i den guddommelige bok er ikke dette alt vi er her for. Vi er ikke her for å spinne i hjulet og føle oss truet til å overleve, vi er her for mye annet, tenker du over det noen ganger?

Egen refleksjon: Om du ikke var i en hamsterhjul situasjon, hvordan ville du bruke/fordele tiden din?

Vår guddommelige oppgave og mulighet

Min oldemor skrev bøker. Hun betydde mye for meg frem til hun vandret videre da jeg var seks år gammel. Det var noe jeg følte så sterkt ved hennes nærvær, en visdom og kraft, en kjærlighet...og alle blomstene og fargene hun bar!! Det var dype refleksjoner i boken, gamle filosofier fulle av visdom - og om livet som en åndelig reise i ett med vår fysiske virkelighet. Hun var en del av en grunderfamilie hvor alle jobbet hardt, men hun levde også ut den guddommelige siden av seg selv. Og ja, dette er en åndelig reise - du er en sjel i en fysisk kropp. Om vi fjerner kroppen din lever din energi videre. Men, med kroppen har kan vi OPPDAGE OG LEVE UT det som bor i oss. Om vi da går i hamsterhjulet, jobber og jobber og bare venter til helgen, sofaen og Netflix, eller ferien langt der fremme, da blir det liten tid til å utforske den åndelige delen av deg, og faren for at stresset gjør det hele vanskelig, den er stor.

Livet er nå, det er din mulighet - og du kan gjøre det i ditt tempo

Ingen arresterer deg om du gjør tingene litt annerledes enn andre, eller langsommere, eller lever på en annen måte. Dette er din mulighet til å oppleve livet på jorden på den måten du ønsker. Om ikke du føler du er skapt til å leve og jobbe som så mange andre gjør - så bryte ut og gjør det på en måte som passer deg. Du vil takke deg selv når du ser deg tilbake litt lengre der fremme <3


Tilbake til den morgenen jeg våknet til paradis på jord

...Jeg hadde tatt et bevisst valg selv om de rundt meg ikke forstod. Jeg solgte alle møbler og leide et lager til resten. Lager har jeg hatt siden, i snart fire år. Jeg ante ikke hvor den reisen ville ta meg, hva som ville skje der fremme. Jeg var alene, men allikevel følte jeg meg trygg og ivaretatt. Den reisen var starten på en reise som nå går mot det fjerde året som også har vært en berg og dalbane - og litt frem og tilbake. Det er ingen enkel vei, men jeg ser aldri på noe som umulig, som nederlag eller tap, men heller at det gir mer erfaring, mer klarhet, MER MULIGHETER - på vei mot det livet jeg ønsker meg ............... fordi det er bra for meg! <3

En drøm trenger ikke bare være en drøm. Det handler om valg, små som store - og om å våge. Du må bevege deg da ingenting skjer om du står stille...
Share