Du er aldri en taper når du velger DEG!

Å forbedre seg er å forandre seg, så å være perfekt er å ha forandret seg ofte (!?)
Det er mange hamskifter gjennom livet (= forandringer gjennom livet)
Et hamskifte er forandring, men det betyr også å forlate noe. En slange er smart da den danner nytt skinn FØR den skal gi slipp på det gamle...hadde det også vært sånn for oss mennesker! At vi hadde sikret oss det nye før vi ga slipp. Da gjør det kanskje godt å vite at dypt der inne, så er det noe som vet. Underbevisstheten, den jobber. Det er noe som tvinger seg frem selv om du ikke er med på prosessen. Du har kanskje tatt inn signaler om at noe er i ferd med å skje, en snikende prosess som har gitt utslag i kroppen eller det emosjonelle. Du føler deg ikke helt som deg selv lenger. Om vi da hadde visst at dette er den endringen vi virkelig trenger, den er bra for oss! Men, istedenfor så holder vi tilbake, vi frykter denne forandringen som vi innerst inne er i ferd med å skje. Holder igjen, holder igjen og holder igjen....Tross alt, vi vet jo ikke hva som vil skje om vi tillater forandringen. Men, hamskifte det skjer om vi vil eller ei.
"Ta deg sammen"!
Mange av de jeg møter som ber om healing, står fast i et mønster som ikke er bra for dem. De frykter hamskifte. Det er en kamp - de holder fast i det de har, fordi det er "det eneste de vet". Selv om de blir syke. De bærer på en stor frykt for det ukjente og samtidig er det en følelse av "tap" for noen. Å gi opp eller overgivelse som jeg kaller det, det er tøft for de fleste. Mye av det bunner i alt ansvar som kom for tidlig i livet og en kultur som sa "ta deg sammen, dette fikser du, det finnes ingen annen vei nå". Hvor mange har ikke hørt det? Men, når og ta seg sammen ikke går lenger? Når du knekker mer og mer sammen og ryggraden ikke klarer og bære deg? Når holdningen sier alt om at du ikke er på linje med sjel lenger og usannhet er det du konstant går og føler på, selv om egoet og overlevelse sier: ikke gi opp! Det er å bryte seg ned og det er når det fysiske slår inn, etter årevis med diffuse plager, det først går opp for de: "nå går det ikke lenger, jeg trenger hjelp".
Husk: Om du kjemper for noe så bør det være verdt det - gi deg både glede og energi
Akseptet.
Det er vanskelig å endre om man ikke aksepterer at man har levd alt annet enn sant, eller sagt på en annen måte: ikke lyttet til stemmen der inne. Når det er gått over lang tid, mange år, enda vanskeligere. Min jobb er å hjelpe dere til å se mulighetene. Å sette dere i kontakt med egen kraft så dere igjen kan gå mot det nye, som dere endelig har hørt langt der inne at dere ønsker. Denne kraften er også verdifull når dere trenger mot. Ja, det er ikke enkelt det dere bestemmer dere for, men alt annet ville være en løgn? Modig går dere mot noe nytt, litt etter litt, hele trappen frarådes. Men, der fremme ser dere gradvis at det var verdt den store kampen, der borte er din nye fremtid som du selv har valgt. Hodet og hjerte, men mest hjerte...
See your future self!
Jeg tror på kraften som ligger i visualisering og jeg tror også at det du ikke klarer å visualisere er kanskje heller ikke riktig, eller, ikke riktig timing. Det du lett ser ligger nær hjerte ditt. Å se for seg sine ønsker og mål er med å skape den fremtiden du ser for deg. Noen få minutter hver dag, gjerne morgen før du går ut av sengen siden hver dag du våkner er energien som "ny" og hodet klart. På kvelden er mange inntrykk satt seg og energien er preget av dagen....
Alle forandringer
Dette er virkelig spennende! Selv ser jeg på min egen reise til nå og blir inderlig glad når jeg ser alle forandringer som jeg har gått gjennom. Men, disse endringene skjer jo nettopp på grunn av valgene jeg har tatt - som også har vært hyppige. Jeg går inn og ut av dører kanskje mer og oftere enn mange andre, men her skjer også mye utvikling, noe som jeg ser på som viktigste misjon i dette livet. Målet mitt er mitt eget, det handler mindre og mindre om hvordan de rundt meg opplever meg. Og, jeg er en av mange veier sett med andre sine øyne, til inspirasjon eller "lost"? :))
Å forbedre seg, men perfekt?
Ingen er perfekte, men alle kan forbedre seg! Å strekke seg litt lenger, være nysgjerrig, utvikle ferdigheter og evner som allerede er der, til et nytt nivå - søke mer, spørre mer... Å stille spørsmål er noe jeg aldri slutter med og noe jeg mener er like viktig uansett alder. I det vi stopper å spørre " hvorfor" tror jeg livet blir kjedelig. Ingen utvikling. Ordene jeg brukte innledningsvis føler jeg omfavner dette: Å forbedre seg er å forandre seg, så å være perfekt er å ha forandret seg ofte!
Det er aldri et tap å velge seg selv
Når vi velger oss selv ligger det stort potensialet for både healing, transformasjon og personlig kraft! Det er ALDRI et nederlag å si ja til deg. Så hvorfor sitter det så langt inne for mange av oss "å kaste inn håndkleet"? Hvorfor føles det som et tap? ....Alle kamper vi har kjempet, alle mønstre og vaner vi har fra oppvekst, skole, samfunn ved siden av frykten for det ukjente. En uforutsigbarhet, rutiner som brister. Hva skal vi nå gjøre? Det er for mange tøft.
Å velge seg selv er et viktig løft i egenkjærlighet og omsorg, vi gir til oss som vi gir til de vi er glade i. Vi lærer oss å være god mot oss selv, respektere våre grenser så vi neste gang ved stort press kan ta signalene litt før. Som du snurrer på en kjærlighet på pinne snurrer du deg selv inn i de vakreste lag av guddommelig kjærlighet...det kan da aldri være galt?
Du er en vinner!
Alle oppgjør du tar, alle de gangene du legger ned sverdene og går inn i hvile istedenfor å kjempe mer, ja, da er du en vinner! Du rykker fremover, du blir sterkere, klokere og modigere. Du forstår at det er enkelt å lukke døren til fortiden og det som ikke passet deg og går med hevet hodet og rett ryggrad inn i det nye. Du vet nok ikke hva som venter fullt og helt, men du velger nysgjerrigheten fremfor frykten. Du velger å lære, utvikle deg mot noe enda bedre. Du tørr å velge, ikke bare en og to ganger, men mange mange ganger....
Min kloke bestemor sine ord om valgene vi tar
I dag var jeg hos min bestemor som nærmer seg 100 år og som jeg beundrer så høyt. Alltid omsorgsfull, full av kjærlighet, klok og ikke minst vakker !! Hun hadde funnet et brev hun hadde laget til meg tyve år tilbake og med de ordene legger jeg bort pc'en - og - takker for at du var med til "the end" :))
Vi finner ikke lykken, vi skaper den! Du skaper livet ditt ved hvert valg du gjør - og du har alltid et valg, selv når det ser ut som du ikke har det! Du kan aldri vite hvor veien ender. Den blir til med dine valg!
