Månen, healing og dype samtaler

07.07.2023
Det er fredag og vi har overnattet som nærmeste nabo av det massive klosteret i fjellene her. Intuitivt følger jeg energien og steder bare dukker opp, det ene mer vakkert enn det andre. Nå et lite sted, men med en energi og sjarm som smeltet hjertene våre...Liten balkong, turkist og hvitt...Jeg sa fort "her blir drømmene våre interessante" da dette er et spesielt område. Det gamle klosteret er fra 1200-tallet. Mye åndelig aktivitet. Dette er stedet for healing...

Da jeg skrev blogginnlegg torsdag følte jeg en merkelig energi. Jeg tenkte først at det var rundt meg, men senere på kvelden forstod jeg at det var innenfra. Det rev og slet i meg og jeg var ikke meg selv. J hentet meg og vi kjørte oppover mot klosteret og han spør om alt er i orden. Jeg hadde ikke helt svaret, men jeg "forstod at han forstod". Det er godt når den ved siden av deg kjenner deg så i dypet. Jeg trenger ikke alltid å svare og føler trygghet i det. Månen var også i Vannmannen i går som betydde å tørre å være seg selv, en form for uttrykkelse, sårbart og sensitivt. Her skulle noe opp og frem, definitivt...


**Healingen
Så vi rusler med hver vår lille baggasje i smale gater, sjekker inn og går videre til en vakker restaurant. Stemningen er ubeskrivelig nydelig og ved siden av årets første lammemåltid og nydelig vin ser vi et par forlove seg, ring på fingeren, det hele så romantisk! Følsom som jeg var, det var noe uro der og idet jeg åpnet telefonen, ser jeg noe som trigget et gammelt sår, og tårene trillet. Først litt, så mer og vi må gå fra restauranten og hjem. Det ble en lang kveld. 


Å føle healing treffe så plutselig og i så dype lag. Jeg puster, skjelver og jeg går inn i en tilstand som er vond. Ikke ante jeg det som nå skjedde, men forstod fort hvorfor jeg hadde vært så urolig gjennom dagen, det var noe som skulle opp til overflaten - og et lite bilde trigget det hele. *** Jeg gikk inn i et univers og lette desperat etter en "lost piece". Hvor er den? Det ble mørkere og mørkere og jeg ble mer fortvilet fordi jeg klarte ikke finne den. Jeg følte meg forlatt. Så stoppet alt. ***

Hvor lenge jeg var der? Ikke lenge i "vår tid", men for meg virket det som en evighet. Det var som å flyte i det mørke rommet. Et blink. Et lys. Gradvis kom roen og en bønn om aksept. Jeg pustet dypere og langsomt...jeg kom hjem til meg, tilbake til kroppen og jeg kjente to armer og en stemme som snakket rolig. Igjen følte jeg kjærligheten som en varm trygg kappe rundt meg...

Dette var healing. Jeg er vant til å heale meg selv, puster meg gjennom og klarer fint å være i to verdener samtidig. Det er en styrke som jeg er glad jeg har. Livet er en healingreise og jo mer vi forstår at smerte også er healing, jo mer hjelp får vi på alle plan.

Å tørre å vise seg selv som sårbar...vel, Vannmannen kom til sin nytte (!) - og ikke minst energien fra klosteret og historien der. Denne gangen kunne jeg ikke rømme. Masker av....

Jeg våknet opp tidlig i dag. Følte meg nummen i kroppen og noe tung. En typisk reaksjon etter en healing. Jeg mediterte fort over drømmene jeg hadde hatt gjennom natten som handlet om og "ta tilbake", ny satsing... Videre en god kopp kaffe på sengen og verdens saftigste appelsin før jeg går ut på den lille balkongen som har utsikt både mot hav og fjell...og der...der kommer en stor firfisle frem...største jeg har sett hittil og som sjamanpraktiserende og healer vet jeg beskjeden bak:

"Tolke drømmene dine".

Så drømmen var allerede tolket og jeg følte det hele som en bekreftelse. Jeg følte lettelse og vi gikk til frokost før vi pakket bilen.


**Den gode samtalen...

Vi stoppet på veien hos en amerikansk familie for å bytte bil. Mennesker jeg ikke hadde møtt før, men jeg fikk fort god kontakt, spesielt med mammaen i huset der. Jeg fanget fort opp en nysgjerrighet da jeg fortalte om min reise . Hun var dessverre under behandling av kreft, men hun sa fort at kreften hadde gitt henne så mye. Jeg forstod da at hun hadde fått en større "åndelige bevissthet " og visste at det også var en form for healing. Hun forteller at senest i går hadde hun begynt å søke etter "vibrasjoner ". Som høyt utdannet ingeniør trengte hun nå "mer enn vitenskapen". Hun mente at jeg kom som budbringer og ble sendt til henne. Hun var i sitt Zen øyeblikk i bassenget mens jeg satt på bassengkanten og forklarte rolig min tolkning av vibrasjoner. Det hele ble et sterkt øyeblikk som ga stor mening for oss begge.

Resten av dagen gikk til kjøring helt øverst på øya for video making og fotoshoot som skal brukes i markedsføring. Der vil dere få se noen utrolig bilder allerede i morgen av strender som ser ut som gull... Det blir pleie av kropp, sinn og sjel....


Ta vare på deg, lys & kjærlighet Vilde